Barbados blir ofte kalt ”Little England” og det kan passe godt. Barbados har likevel sitt sjarmerende særpreg.

Barbados ble okkupert og bebodd av briter i 1627 og var deretter kontinuerlig under britisk herredømme til 1966 da øya ble selvstendig land. Det 3. eldste Parlamentet i de 54 Britiske Samveldestater finnes nettopp på Barbados.

Barbados har i dag 286 000 innbyggere.  Det engelske preget har naturlig nok historiske årsaker. Gjennom det 17. og 18. århundre var Barbados senteret for all trans-atlantisk handel og var hovdkvarter for både Den britiske marinen og forsvaret i området. Sukkerproduksjon har hatt stor økonomisk betydning for Barbados opp til nyere tid da noe industri og spesielt turisme, har blitt av større betydning. Dette utgjør nå omtrent 75% av BNP. Mye av turismen er orientert mot det øvre segmentet, men selv her gjorde finanskrisen merkbart negativt utslag på landets økonomi i 2009. Barbados er det rikeste landet i regionen, målt i inntekt pr. capita og landet har en relativt høyt utdannet befolkning. Gjennomsnitlig levealder er ca. 74 år, der menn lever til de er ca. 72 år og kvinner til de er ca. 76 år.

Vi ankom med fly fra Grenada formiddagen den 19. juli. Servicen var helt upåklagelig på den rolige lufthavna. Vårt hotell, Ocean Bliss, hadde gittt beskjed om at vi bare kunne ringe fra den lett tilgjengelige publikumstelefonen i bagasjehallen. Vi ringte men telefonen ga beskjed om at  det ikke var noen utgående  linjer tilgjengelig. Hjelpen kom raskt og rådet fra den hyggelige betjenten var at vi bare kunne gå bort til informasjonsluken. De ville helt sikkert, mer enn gjerne, ringe for oss. Vi fulgte rådet og det viste seg at vårt vertskap allerede stod klar med bil utenfor for å hente oss. Servicen stoppet ikke der. Keith, som eier Ocean Bliss, var opptatt av at vi skulle bli kjent i nærområdet rundt Oistins, der vi skulle bo, så raskt som mulig. Han kjørte oss på sightseeing i 1,5 time! Han viste oss de flotte strendene, fisketorget, forklarte oss bussystemet, som stort sett er minibusser som går i faste ruter uten faste tider. De kjører hele tiden. Strålende! Sightseeingen gjorde at vi senere på dagen ikke hadde noen problemer med å finne fisketorget der vi kjøpte den nydeligste Kingfish som vi tilberedte til et gourmet-måltid senere på kvelden. Men før vi kom oss hjem skulle vi oppleve tidenes syndeflod! Det bare fossregnet og enkelte steder var vannet i gaten knehøyt! Dagen etter skinte solen igjen og vi dro til hovedstaden, Bridgetown, som har ca. 7000 innbyggere i selve byen, men ca. 80 000 når forstedene også tas med. Byen gjenspeiler en blanding av kulturer, slik vi har sett det både i Trinidad og Tobago og Grenada. Her er det imidlertid den britiske kulturen som danner et bakteppe for den fargerike caribiske rastafaktoren. Det er ikke mye av det asiatiske innslaget og andelen mennesker med etnisk afrikansk bakgrunn er hele 90 %. Likevel, det er en god og herlig blanding av kulturer der det også er en liten andel europeere, i hovedsak briter, i tillegg til kinesere og indiske muslimer. Vi fikk oss  en leskende kokosnøtt før vi  tok lunchen på det franske bakeriet der vi ble ekspedert av en flott dame med helt åpenbare afrikanske røtter.

Barbados har store inntekter fra turisme. Mange ankommer med cruiseship og et vanlig spørsmål vi fikk på vår vandring i gatene var ”which cruiseship are you on?”. Vi ble overrasket over å bli identifisert som cruiseskip-turist. Men det har kanskje sammenheng med at det  ikke så mange backpackere her.

Barbados kan også skilte med produksjon av verdens eldste rom, Mount Gay Rum. Produktet har en interessant historie som går helt tilbake til 1703. De  egentlige hemmelighetene bak de gode smakene fikk vi selvsagt ikke tilgang til. Det eneste vi fikk vite var at tønnene den lagres på er avgjørende for den gode, sterke smaken. 

I Holetown kjøpte vi oss en ny opplevelse, snorkling blant skilpadder. Selvsagt en turistfelle og skilpaddene var helt sikkert avhengig av å bli foret slik at de skulle holde seg der turistene svømte. Uansett – det var en ny og morsom opplevelse. Særlig var det morsomt å bli ”påsvømt” av en skilpadde! 

De frykter ikke turistene mye! 

Det gjorde heller ikke de enorme mengdene fisk som svømte rundt et skipsvrak utenfor en strand et lite stykke unna. Vi snorklet i de store stimene av fargerik tropisk fisk i en knapp halvtime før vi satte kursen for å hente et tysk par som også skulle utforske nye snorkelopplevelser. På turen passerte vi et ”hytteområde” der noen av verdens rikeste har  investert i fritidseiendommer. Blant annet fikk vi se den lille hytta til Roman Abramowich, eier av Chelsea (mr. Chelski).

Siden Barbados er ”Little England er cricket er selvsagt nasjonalsport. Vi tok en tur til Speighstown, som ligger noe lenger nord, selvsagt også ved kysten ved en strand. Det er ikke store stedet og det tok ikke lange stunden å få oversikt. Ved en tilfeldighet fikk vi også med oss en treningskamp i cricket.

Søndag den 24. juli, gikk veien videre til Surinam. Keith tilbød selvsagt skyss til flyplassen! Vi takket for all den gode servicen. Til det svarer Keith: ”This is just me – I like it”.